– Spiseforstyrrelser var aldri noe vi gutta snakka om

– Spiseforstyrrelser var aldri noe vi gutta snakka om

Det er jo helt klart at det er et stort fokus på vekt i langrennsmiljøet.

Erlend Kvittum Nytrøen startet skisatsingen allerede som 6-åring.

Da han gikk ut av Nord-Østerdalen videregående skole i 2017, la han skiene på hylla.

I langrenn må enhver utøver oppgi vekt for å få tilpasset riktig ski før konkurransesesongen.

Dette var noe Erlend syntes var vanskelig da han var aktiv.

– Jeg tror jeg aldri turte å si at jeg var for tung for skiene mine. Så lenge jeg satsa var jeg litt for tung for skiene mine hvert eneste år.

– Man testes i veldig mye hvor det å være lett er en fordel, så man ville jo være som de letteste utøverne.

Så folk som slet

Erlend var aldri alvorlig syk selv. Men han så folk rundt seg som slet og kjente på kroppspresset.

Erlend Kvittum Nytrøen tror et mer varierte løyper ville åpnet muligheten for at flere kunne kjempet om seieren.

Foto: Privat

– Det var aldri noe vi gutta snakke om. Det ble bare fjasa om vekt i garderober og sånn.

Da jentene på samling fikk møte «Sunn Idrett» gjorde guttene noe annet, forteller han.

– Vi var ikke med. Og det er litt rart når jeg tenker tilbake på det. For jeg er helt sikker på at det var et stort problem, også blant oss gutta.

Flere gutter spør om hjelp

«Sunn Idrett» har sett en drastisk økning i antall henvendelser fra idrettsungdom som sliter med spiseforstyrrelser under koronapandemien.

De arbeider for Norges idrettsforbund og har samarbeid med en rekke særforbund om problemer med spiseforstyrrelser.

De ser at langt flere gutter sliter enn tidligere.

Marie Singdahlsen, psykolog på chat i Sunn Idrett. Dreining .

Marie Singdahlsen syns det er selvmotsigende at vi snakker om spiseforstyrrelser som om at det kun handler om mat. Hun understreker at spiseforstyrrelser er en psykisk lidelse, ikke en ernæringsdiagnose.

Foto: Sunn Idrett

Det bekrefter Marie Singdahlsen. Hun er psykolog og driver en anonym, rådgivende chat i Sunn Idrett.

Hun forteller at gutta ofte ikke går rett på sak når det kommer til å snakke om kroppspress og spiseforstyrrelser. I motsetning til jentene.

Og spørsmålene handler ofte om trening, kosthold, kosttilskudd og ernæringstips.

Til tross for at flere gutter henvender seg frykter psykologen store mørketall.

Marianne Strand-Udnæseth, fagansvarlig i "Sunn idrett".

Fagansvarlig i “Sunn idrett”, Marianne Strand-Udnæseth, kan fortelle at de også jobber politisk og er i samarbeid med flere aktører. De ønsker at det skal bevilges mer ressurser for å kunne drive godt forebyggende arbeid.

Foto: Sunn Idrett

Fagansvarlig i “Sunn Idrett”, Marianne Strand Udnæseth, trekker fram spiseforstyrrelser som et samfunnsproblem.

Også i idretten.

Forebygging av spiseforstyrrelser er dermed et felles ansvar, mener hun.

– Vi kan ikke gjøre jobben alene. I idretten er vi helt avhengig av at særforbund, idrettslag, foreldre og trenere på grasrota er bevisst utfordringen og iverksetter tiltak, sier hun.

Etterlyser åpenhet fra landslagene

Erlend Kvittum Nytrøen mener «Sunn Idrett» gjør en bra jobb ved å gjøre problematikken til et tema.

Likevel er det ikke nok, mener han.

Idrettsledere og særforbund må se hva det er som gjør at idretten deres fostrer spiseforstyrrelser og kroppspress, sier han.

Erlend Kvittum Nytrøen mens han var aktiv idrettsutøver

Erlend da han var aktiv langrennsløper. Her på et kretsrenn i Folldal i 2016.

Foto: Privat

Nytrøen foreslår en rekke tiltak. Han vil blant annet ha enklere løyper, han mener at dagens løypetraseene favoriserer lette utøvere. Noe som kan skape feil «sunnhetsideal».

Han tror det ville blitt lettere for breddeidretten å snakke om spiseforstyrrelser hvis landslaget også snakket om det.

– Sånn som det er nå så setter landslaget et eksempel på at dette ikke er noe vi snakker om.

Ingen «snarvei»

I dag er det sånn at alle langrennsutøvere som representerer Norge internasjonalt på ski og rulleski, må levere en helseattest og få den godkjent for å få lov til å stille til start.

Det forteller utviklingssjefen i Norges Skiforbund, Brit Baldishol.

Brit Baldishol er utviklingssjef i Norges Skiforbund

Brit Baldishol er utviklingssjef i Norges Skiforbund. Hun forteller at på grunn av personvernregler kan ikke de omtale helsetilstanden til enkeltutøvere. Med mindre utøveren vil det selv.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Hun bekrefter at spiseforstyrrelser er et problem i toppidretten. Men kan ikke kommentere enkeltutøvere på grunn av personvern.

Norges Skiforbund har et medisinsk apparat som jobber med de utøverne som har merknader på helseattesten.

– Vi er selvsagt ikke perfekt, men vi jobber hele tiden med å forbedre helseattestordningen. Og lage et system som gjør at vi klarer å hjelpe de utøverne som trenger det, sier Baldishol.

Baldishol skulle ønske at helseattestordningen også gjaldt utøvere som kun konkurrerer nasjonalt.

Men hun tror at helseattesten har en preventiv virkning også for de yngre utøverne. Dersom utøverne får med seg at de på toppnivå ikke får konkurrere hvis de ikke innfrir kravene i helseattesten.

– Vi håper dermed at de yngre utøverne og utøverne på nasjonalt nivå skjønner at det ikke er smart å ta noen snarvei på vei mot toppen, sier Baldishol.

.

Hei!

Tenkte du på noe da du leste denne artikkelen? Eller har du et tips? Send meg gjerne en e-post!

Har du tips til andre saker jeg bør se på?

Ta kontakt med meg!

Source link

Be the first to comment

Leave a Reply

Your email address will not be published.


*